Offline-dag

Først og fremst må jeg si én ting: jeg er overrasket. Ikke over hvor avhengig jeg er av å være på internett, og at jeg fikk helt abstinenser da jeg hadde offline-dag, men hvor greit det faktisk gikk. En sjelden gang eller to, gjennom hele dagen, følte jeg på det lille “rykket” etter å sjekke sosiale medier på mobilen. Men alt i alt, så gikk dagen veldig fint. Overraskende fint.

Jeg begynte dagen med å sove så lenge som mulig, fordi jeg tenkte da at dagen ville bli litt kortere. Jeg hadde allerede kvelden før da jeg la meg skrudd av internett på mobilen, så jeg ikke skulle falle inn i den vanlige rutinen der jeg surfer på mobilen med en gang jeg har våknet. Dette gjør jeg også når jeg spiser frokost. Så da bare satt jeg der, spiste frokost og drakk kaffe, og stirra ut i lufta. Gikk faktisk dritbra.

Plutselig fikk jeg et innfall om å google hva som er sunnest av majones og sennep. Jeg vet ikke med dere, men jeg får veldig ofte innfall av å finne ut av helt ubetydelige ting. Jeg tror det er her jeg er mest avhengig av internett. Å kunne google uviktige ting er faktisk kjempeviktig.

Jeg satt i gang og gjorde litt skole. Er det bare meg, eller går tiden helt vanvittig fort når man sitter med skole? Jeg jobbet med en innlevering - offline såklart - og svosj! Der var fire timer unnagjort.

(Foto: privat)

Klokka var vel da rundt fire, og jeg tenkte at det var tid for å shoppe litt. Kryddersamlinga hopa seg opp, så da var det på tide med innkjøp av en krydderhylle. Og litt andre ting jeg egentlig ikke trenger, men hva skal man gjøre.

(Foto: privat)

Shopping tar også litt tid, og jeg fikk kjøpt inn alt jeg trengte (pluss litt mer), og det var tiden for å vende nesa hjemover. Når går bussen egentlig? Vetta faen. Tusler bare til holdeplassen og håper på det beste. Heldigvis har jeg som regel flaks i livet, så bussen kom, den!

Da jeg kom hjem måtte jeg sette meg ned litt, ass. Shopping er seriøst drepen for rygg og føtter. Og det var da det skjedde. Det lille rykket. Mobilen lå på bordet, og automatisk strakk jeg armen bort for å oppdatere meg litt, men den gang ei. “Åja, stemmer det.” Tenkte jeg da. Så da satt jeg der og stirret litt ut i lufta igjen. Da jeg merket rykket for andre gang, tenkte jeg det var lurt å sette i gang med middag.

Det var da sørenmeg den rette dagen å ikke ha grandis på, da. Nå må jeg jo lage et eller annet fra bunnen av, uten muligheten til å kunne hente en oppskrift fra nettet. Slo til og diska opp med pai. Og nei, jeg fikk ikke til bunnen, og nei, den ble heller ikke ferdigstekt. Bunnen måtte faktisk steke litt alene før jeg helte oppi egg og annet fyll. Jaja. Ble godt selvom.

Jeg er så lur at jeg har noen gamle serier og filmer på USB-en min, at jeg utnytta det for å ha noe å se på mens jeg spiste. Jeg juksa ikke dagen før ved å laste ned masse ting, men jeg så derimot på det jeg hadde. Der var det en del episoder av en animeserie som er ganske kul. Og jeg liker ikke anime engang.

(Bilde hentet fra businessinsider.com)

Etter jeg hadde spist og sett ferdig episodene, tenkte jeg at jeg skulle tegne en karikaturtegning av meg selv.

(Foto: privat)

Ble kjempefint.

Etter jeg så meg lei av å tegne meg selv, tok jeg på meg avslappa klær og begynte på en bok jeg lenge har utsatt. Ikke fordi jeg ikke egentlig vil lese den, men fordi den er så ufattelig tjukk atte hjælp.

(Foto: privat)

Dagen etter var jeg støl i armene etter å ha holdt boka. Neida, jeg var ikke det.

Alt i alt var som sagt dagen veldig vellykket, og det gikk overraskende fint å være offline. Jeg merket bare det lille “rykket” et par ganger, men gikk aldeles ikke på veggen slik jeg så det for meg. Grunnen til det var nok fordi jeg gjorde mer aktive ting enn jeg pleier, og hadde derfor ikke tid til å kjede meg. For det er når jeg kjeder meg at jeg bruker mest tid på å surfe - ikke fordi jeg egentlig synes det er så innmari gøy.

Hvorfor er vi egentlig i det hele tatt online? Sosiologien Susie Scott har i sin bok Making sense of everyday life skrevet om tid, og hvordan tid og hva vi bruker tiden på er sosialt konstruert blant annet i forhold til vaner og forventninger. Internett er i dagens samfunn en så stor del av vår hverdag, og det er forventet at vi skal være pålogget. Ikke bare for å kunne kontakte folk og bli kontaktet via Facebook, men også for å holde seg oppdatert i skolesammenheng. Det er eksempelvis forventet at studenter skal bruke It’s learning, og det er her man både leverer og får informasjon om oppgaver som skal leveres inn.

(Bilde hentet fra scoopnest.com)

Når det gjelder vaner, kan bruken av internett forklares innen det Susie Scott skriver om tid og timeplaner vi bruker som en slags trøst for å følge en ekstern timeplan som fjerner ansvar fra individet, slik at individet ikke trenger å ta egne valg om hvordan en skal leve livet sitt (Scott, 2009, s. 74). Å surfe på internett muliggjør det å kaste bort tid og finne passiv underholdning, fremfor å selv oppsøke ting på egen hånd i hverdagen. Internett har blitt en så stor del av mange menneskers rutiner, og det vil føles feil å bryte denne rutinen. Rutiner er også med på å vedlikeholde forutsigbarheten i hverdagen. På den måten trenger vi ikke være kreative og legge nye planer hver dag for hva vi skal bruke tiden vår på, som en erstatning for internett. Vi velger heller gjerne, når vi har tid til overs, å enten finne underholdning eller simpelthen å slå ihjel tiden på internett. Dette kan være i form av å surfe på mobilen gjennom forskjellige apper, eller å se film eller serier på Netflix.

Å være online handler ikke bare om å slå ihjel tid, søke passiv underholdning og opprettholde rutiner. Det kan også handle om det sosiologen Julia Bennett skriver om i sin artikkel når det gjelder å passe inn i hverdagslivet. Jeg har nevnt hvilken plass internett har i hverdagslivet i dag, så det kan gi mening å se på internett som noe man også bruker for å passe inn.

“Belonging is also rhythmic. Rhythms bring together place and time and shape everyday life (...) These include ‘man-made’ rhythms of rites, rituals and routines as well as ‘natural’ rhythms of seasons and the weather” (Bennett, 2015).

Disse menneskeskapte “rytmene” av rutiner i internettbruken ser og opplever jeg hver eneste dag. Jeg kjenner ingen på min alder som ikke bruker internett som en del av sin rutine i hverdagen. Stort sett er dette gjennom aktiviteten på facebook, instagram og snapchat. Siden “alle” benytter seg av dette, vil jeg derfor tro at mange føler de passer inn i hverdagslivet. For hvem vil vel være en outsider?

Jente 1: “Kommer du på lørdag?” Jente 2: “Hva skjer på lørdag?” Jente 1: “Fikk du ikke invite på facebook?” Jente 2: “Jeg har ikke facebook.” Jente 1: “......” Jente 2: “......”

Jente 1: “Du passer ikke inn. Vi kan ikke være venner.”

Gud forby.

Kilder:

Scott, S. (2009). Making Sense of Everyday Life. Cambridge: Polity press.

Bennett, J. (2015). 'Snowed in!': Offbeat Rhytms and Belonging as Everyday Practice. Sociology. 45 (5).

Attack on Titan. [Bilde] (2015) Hentet fra:

http://www.businessinsider.com/what-is-attack-on-titan-2015-6?r=US&IR=T&IR=T

When the WIFI isn't working. [Bilde] (2015) Hentet fra:

http://www.scoopnest.com/user/MensHumor/597476234700853249