Vil du gifte deg med meg?

Bilde: ISTOCK

En gang i løpet av livet kommer man i en periode man finner sitt livs kjærlighet. Ved dette funnet følger det også med ritualer, og i dette blogginnlegget skal jeg snakke om frieri.

Frieri er vakkert, romantisk og et øyeblikk man kanskje husker resten av sitt liv, i hvert fall i følge media og fortellinger vi har hørt gjennom oppveksten. I dette innlegget skal jeg ikke snakke om alle slags frierier, men mer konkret om frieri der kvinnen bestemmer seg for å ta det store skrittet og selv stille spørsmålet. Dette er et fenomen som har interessert meg den siste tiden. Hvorfor er det ikke flere kvinner som frir? Er det en slags uskreven regel som vi underkaster oss og der damer skyver ansvaret på mannen? Jeg har spurt mange, søkt meg gjennom hele internett og ikke minst lest bryllupsblader. Ofte får jeg samme svaret: "Ja, men det er jo mannen sin oppgave". Så spør jeg: "Hvorfor er det mannen sin oppgave?" Svaret jeg da flere ganger fikk: "Nei, det virker bare mer naturlig, det bare er sånn". Så for å undersøke dette fenomenet nærmere ville jeg sette meg i både individs- og samfunnsperspektiv. Helt fra man er født blir man pakket inn i enten et rosa eller blått sykehushåndkle. Der starter det, du har allerede forventninger å fylle. Så fortsetter det videre med leker, lære om sine preferanser og sosialisering inn i en rolle. Man velger leker selektivt etter hva man ser rundt seg og hva som forventes at du går bort til i en lekebutikk. Disse faktorene former oss allerede da, til det mennesket vi skal bli senere. I hjemmet lærer vi kanskje hvordan det er riktig å oppføre seg, ikke minst i skolen. Poenget mitt er: de uskrevne reglene knyttet til kjønn starter allerede på fødestuen. Selv om kjønnsidentiteten vår er knyttet til kroppen, til det biologiske, er det også et resultat av en sosial og kulturell prosess. Det at en kvinne kan fri til en mann var faktisk helt utenkelig for meg for noen år tilbake. Det var noe jeg aldri hadde tenkt på, noe vi aldri diskuterte i miljøet eller hjemme. Jeg hadde heller aldri sett eller hørt om det. Nå som dette temaet har tatt opp min interesse har jeg også satt meg litt inn i filmverden. Det er veldig interessant, for hvor mange filmer er det egentlig som viser frieri fra en kvinne? Det er noen få, men ofte blir de gravet ned i det emosjonelle aspektet til kvinnen og mannen må fullføre setningen, for hallo, vi kvinner skal jo være superfølsomme. Bildet under er fra TV-serien Friends, hvor Monika frir til Chandler. Eller nesten.. Han fullfører setningen fordi hun gråter så fælt.

Bilde: Fra TV-serien Friends Jeg har faktisk aldri sett en serie eller film der en kvinne inntar sin rolle som frier og gjennomfører den til slutt. Det er alltid menn som frir. I hver eneste film eller serie. Det skal alltid være ved en solnedgang, utsikt, eller et fly med et banner der det står: "VIL DU GIFTE DEG MED MEG?". Det husker jeg til og med venninnene mine og jeg snakket om da vi var yngre, hvordan vi ønsket å bli fridd til. Ja, hvordan vi skulle bli fridd til, jenter tidlig på ungdomsskolen som såvidt hadde kommet i puberteten. Men vi blir jo påvirket fra det ytre, av sosiale medier, blader og filmer. De sier ingenting annet enn at mannen skal fri, og ikke bare fri, men gjøre et stort nummer ut av det (helst).

Ikke minst lærte jeg om det hjemme. Mamma forklarte godt hvordan en kvinne skal og skal ikke oppføre seg. Min verden åpnet seg i det jeg flyttet ut og begynte å utforske selv. Altså bare se her, slike debatter florerer det av på internett. Hvorfor frir han ikke? Hvorfor ditt og hvorfor datt. Aldri noen som svarer: Gjør det selv, da!

Men når fikk mannen dette ansvaret? Frierier er kjent helt fra oldtida. I patriarkater der menn styrte og dominerte var det alltid mannens oppgave å fri til kvinnen. Ofte var det også viktig å få en tillatelse fra faren til kommende bruden før frieriet. Historie skaper også fremtid, dette har blitt implementert inn i vår kultur og er enda det vanligste når det kommer til frieri og kjønn. Men det forandres gradvis. Det er ikke lenger et sjokk hvis en kvinne velger å gjøre det, og jeg personlig synes ikke det skal være en kjønnsbestemt handling. Ditt kjønn skal ikke være en stopper for noe. Selv om jeg tror det sitter litt lenger inne for kvinner å ta dette skrittet nettopp på grunn av de uskrevne reglene og forventingene rundt et frieri, tror jeg det blir normalisert med tiden. Bare se på likestillingsdebatten og hvor langt man har kommet for å oppnå gode resultater. Denne debatten vil jeg gjerne ta opp om 10 år og se om jeg får like svar da. Frieri er jo et symbol på kjærlighet og styrking av fellesskapet man har med sin kjære, og det bør derfor gjelde begge kjønn og ikke begrenses til å være mannen i forholdet sitt ansvar.

Kilder Schiefloe, Per Morten (2009): Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse. Bergen: Fagbokforlaget

Anonym(2013) Hvofor frir han ikke? Hentet 13.november fra: http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144045072-hvorfor-frir-han-ikke-bare/