Part 2 - reclaiming the F-word

Denne bloggen har tidligere tatt opp temaet rundt feminisme, og ettersom denne kampen som nevnt i tidligere blogginnlegg er lang og brutal, vil jeg gjerne skrive litt mer om det. Eller, jeg vil fokusere på de introverte feministene, de som ikke er klar over at de er feminister – for dem finnes det mange av.

Min pappa er et av de snilleste, godeste og mest lojale menneskene jeg kjenner. Han er gift med min mor som er en stolt feminist, og far til 3 døtre som alle deler et feministisk syn. Pappa er også det man kan kalle for en introvert feminist. Han har troen på like rettigheter for kvinne og mann, og siden jeg ble født har han aldri latt mitt kjønn begrense mine muligheter, rettigheter eller valg. Da jeg var liten var det pappa og jeg som dro på fisketur, han ordna det krøllete håret mitt og vi fløy med drage. Min far hadde aldri akseptert at noen av hans døtre skulle tjene mindre enn våre kolleger på grunnlag av at vi var kvinner. Det ville ha vært både diskriminerende og urettferdig. Jeg husker godt det øyeblikket jeg innså at min pappa var feminist. Det var like etter HeForShe-kampanjen ble lansert, og mamma og jeg hadde en diskusjon rundt feminisme. Begrepet introvert feminist var et nytt ord for oss begge, og da vi forsto hva det betydde vendte begge to blikket mot pappa. Vi hadde aldri egentlig spurt pappa om han var feminist eller ei, men alltid i diskusjoner i forhold til kvinnesaker har pappa et liknende syn som både mamma og meg. ”Pappa, du er en av dem! Du er en introvert feminist” mimres jeg at jeg sa. Pappa trakk litt på skuldrene, og sa at det burde de fleste være – for vi burde ha like rettigheter og muligheter uavhengig av vårt kjønn.

Her tenker jeg på holdninger. Holdninger defineres av store norske leksikon som ”uttrykk gjennom oppfatninger og meningsytringer, som følelsesmessige reaksjoner, og i handlinger. De kan være basert på kunnskap eller være ervervet gjennom erfaringer, men er ofte overlatt relativt ureflektert fra foreldre, venner og andre grupper man har valgt å identifisere seg med”. Jeg opplever at mine holdninger til kjønnene og mine kjønnsforventninger både er preget av min far og min mors holdninger.

Jeg skulle egentlig vært født gutt, eller det var det legene trodde. Både min mor og min far gledet seg over å få en gutt da de hadde to jenter fra før – men OVERRASKELSE! jeg ble en jente. Selv om jeg ble født jente, har ikke mine foreldre elsket meg noe mindre. Mine foreldre har aldri begrenset mine muligheter selv om jeg er jente, de har alltid hatt tro på meg og mine ambisjoner, ønsker og lyster. Mine valg og muligheter har på ingen måte blitt begrenset av mine foreldre på grunnlag av mitt kjønn. Jeg ble opplært til å si det jeg mente om ulike saker, og som liten sta seksåring reiste jeg meg opp i klassen hvis noen ble behandlet urettferdig. Hvis en gutt gråt og andre sa at han var en pyse, stilte jeg spørsmål til hvorfor han ble kalt pyse når han gråt, mens når en av jentene gråt ble de trøstet. For meg handler nemlig ikke feminisme kun om å fremme kvinners rettigheter, men også menns. Det er noe jeg syns er viktig å huske på. Menn opplever også å bli diskriminert på grunn av deres kjønn, dog kvinner gjerne opplever dette noe oftere. Som feminist mener jeg oppriktig at det skal være greit at menn også uttrykker sine følelser på lik linje som kvinner.

Bilde 1.

Er du klar over at menn mellom 18-40 år er tydelig overrepresentert i antall selvmord i Norge per år? Noen mener det er den største dødsårsaken blant menn i alderen 18-40 år globalt sett.. I 1999 var det registrert 234 som menn tok sitt eget liv, mens tallet for kvinner var 80. I 2009 hadde antall selvmord blant menn sunket fra 234 til 199, og for kvinner fra 80 til 77. Selv om vi ser en nedgang, er menn fortsatt tydelig overrepresentert i antall selvmord (SSB 2009).

Hvorfor er det slik at menn er overrepresentert i antall selvmord per år i Norge? Har det en sammenheng med de samfunnskonstruerte forventninger og holdninger til kjønnene? Man kan hevde at det finnes et sosialt press på menn i forhold til hvordan de skal opptre og hva de skal oppnå. Tradisjonelt sett er menn sterke, maskuline, ambisiøse forsørgere for familien – men dette må også feminisme bidra til å endre. Holdninger må også endres. Nå er det ikke slik at holdninger kun er forankret inn i enkeltindivider, men også i grupper og i samfunnet. Utbredte holdninger i samfunnet er innarbeidet gjennom tradisjon og samfunnsutvikling, og det vil ta tid å endre. Desto viktigere er det gjerne å fokusere mer på disse holdningsendringene. Mye av det som gjør min far til en introvert feminist, er holdningene han har mot kjønnene og hans oppfatning av at kvinner duger i like stor grad som menn, og vice versa.

En ordning som jeg på sett og vis ser på som en faktor for endring av holdning, er fedrekvoten. Da jeg ble født hadde fedre rett på 2 uker permisjon, og de tok min far. I dag har menn 10 uker øremerket for dem som de kan ta, hvis ikke faller den bort. Jeg ser på fedrekvoten som en ordning som fremmer menns involvering i hjemmet.

Begrunnelsen for fedrekvoten er med hensyn til barnets behov, fars behov og likestillingskomponenten. Fedrekvoten har på sett og vis ganske drastisk bidratt til å endre holdninger mot kjønnene. Jeg vil hevde at det i dag er mer akseptert at en mann triller vogna og gjør bleieskift enn det var for 20 år siden. Man kan si at fedrekvoten har bidratt til en slags holdningsendring allerede, og kan bidra til enda flere endringer i fremtiden.

Bilde 2.

Som feminist og kvinne opplever jeg daglig hvordan holdninger mot mitt kjønn rammer meg. Ikke nødvendigvis på en negativ måte, men gjennom ubevisste blikk, kommentarer og opptreden i mitt nærvær. Som feminist og kvinne ser jeg viktigheten av at holdningene i vårt samfunn forandres – og her ser jeg på introverte feminister som viktige. Introverte feminister har en holdning mot menn og kvinner som bør spres. Hvis vi klarer å endre samfunnsholdninger, kan flere av kampene som vi feminister kjemper for bli lettere å løse.

Kilder:

Statistisk Sentralbyrå (2009) Dødsårsaker, opphørt. Hentet 29.10.2016 fra https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Selvmord&KortNavnWeb=dodsarsak&PLanguage=0&checked=true

Schiefloe, M. Per. (2011). Mennesker og samfunn. Innføring i sosiologisk forståelse. Bergen: Fagbokforlaget.

Bilde 1 hentet 30.10.2016 fra http://www.p4.no/resize.ashx?path=/mmo/images/2016/3/b169be13-8dbe-421c-b36a-46b5b7316d2a.jpg&w=960

Bilde 2 hentet 30.10.2016 fra http://pappahjerte.blogg.no/