1 dag uten internett

Mine tanker rundt offline-dagen er for å være ærlig litt splittede.

I skrivende stund er det tidlig september og jeg lurer mest på om jeg har tid til en slik offline dag i mitt travle liv. Men mitt travle liv er gjerne litt travlere ved at jeg alltid skal være på, alltid tilgjengelig. Jeg gruer meg litt til å ha denne dagen, for jeg vet at jeg er alt for mye online enn det jeg burde. Det første jeg gjør om morgenen er å scrolle gjennom sosiale medier i 30 minutter før jeg reiser meg opp i senga – jeg må jo tross alt være oppdatert på hva som har skjedd de 6 timene jeg har vært av.

Før denne offline-dagen må jeg planlegge nøye. Jeg tar over 60 studiepoeng dette halvåret, og da kreves det effektivitet og disiplin, slik også denne dagen gjør. Jeg må forsikre meg om at jeg har alt faglig materiell for å rekke gjennom denne dagen, det vil si at jeg ikke kan scrolle på internettet for å finne kilder til oppgaver også videre.

Egentlig tror jeg det er deilig å være offline. Jeg mimrer tilbake til da jeg var barn og gjorde leksene mine uten at iphonen lå ved siden av og tikket inn med notifikasjoner og snapchatter. Det var egentlig ganske deilig på den tiden. Jeg tror jeg har godt av å være av og jeg burde gjerne være offline mer enn det jeg er i dag. Skrevet 02.september.2016

Jeg hadde offline-dagen Onsdag 19. Oktober, som nå er en uke siden, og inntrykkene jeg sitter igjen med er at det var en avslappende og effektiv dag. Den effektive opplevelsen av dagen er på grunn av all den ekstra tiden jeg plutselig hadde. Southerton (2006) forklarer at vår opplevelse av tid er midlertidig organisert fordi vi beveger oss mellom ulike aktiviteter og praksiser gjennom dagen (Scott 2009). Mitt tidsaspekt ble betraktelig endret allerede fra vekkerklokka ringte, da denne dagen var annerledes ved at jeg ikke skulle scrolle gjennom sosiale medier før jeg sto opp. Som regel våkner jeg 06.15 og blir liggende på telefonen i 30 minutter før jeg står opp. Offline-dagen var annerledes og jeg fikk 30 min ekstra søvn, JIPPI! En av mine daglige aktiviteter er på internett og sosiale medier. Da denne aktiviteten var borte, hadde jeg mer tid enn til vanlig. I den post-industrielle periode har sofistikerte massemedia og oppstandelsen (og utviklingen) av den digitale/teknologiske revolusjon endret måten vi erfarer tid på i hverdagslivet (Scott 2009). I lys av min egen erfaring ved offline-dagen ble dette tydelig bekreftet. Fra å føle på alt for lite tid i hverdagen, hadde jeg plutselig mye mer tid ved at jeg ikke brukte 5/10/15 minutter på mobil og mac her og der.

Fra denne offline-dagen satt jeg også igjen med en avslappet følelse. Jeg opplevde at jeg sov mye bedre enn jeg vanligvis gjør og var mindre distrahert mens jeg studerte og var i sosiale settinger. Ofte er det slik at når man er sammen med venner sjekker man sosiale medier som instagram, facebook og snapchat. Det var ikke aktuelt denne dagen, og på en måte følte jeg meg mer tilstede i samtaler og i situasjonene jeg befant meg i.

Internett muliggjør kommunikasjon med mennesker hvor som helst i verden, og til hvilken som helst tid av døgnet (Scott 2009). Noe som både er positivt og negativt. Positivt ved å opprettholde relasjoner og kontakter, men også negativt ved at tilstedeværelsen i øyeblikket og situasjonen rett foran deg forsvinner. Min tilstedeværelse i den fysiske situasjonen og øyeblikket jeg befant meg i var på en side mer sosialt ved at jeg ikke ble distrahert eller opptatt med noe annet. På den andre siden ble fraværet fra internett usosialt ved at jeg ikke kunne prate, engasjere, se og delta i det som skjedde på internett og sosiale medier. Ved å ikke være på internett kan man bli utenfor det sosiale – ettersom mye av min generasjons sosiale aktivitet skjer via internett.

Dette ledet meg til å tenke på Emile Durkheims anomi-begrep. Hvis strukturer og rutiner en er vant til plutselig blir tatt bort, kan en oppleve det som skummelt og deprimerende, samtidig som det er frigjørende (Jahodes et al 1972 i Scott 2009). Hvis jeg aldri skulle vært online igjen, ville jeg opplevd anomi ved å føle meg utenfor, fremmedgjort og deprimerende ved at jeg ikke ville hatt muligheten til å delta i den samme sosiale sfæren som mine venner (Scheifloe 2011).

Jeg kjente på en slik utenforskap flere ganger i løpet av dagen. Den hendelsen jeg husker best var på kvelden da jeg og mine romkamerater skulle slappe av sammen. Å slappe av sammen er ikke lenger å daffe i sofaen mens man prater, men å være på telefonen å oppdatere seg på nyheter, blogger, facebook og instagram, for så å dele det hverandre. Ved at jeg ikke kunne gjøre den samme aktiviteten, følte jeg meg utenfor. Heldigvis gikk den følelsen fort over når romkameratene mine la bort telefonen (min begeistring over at telefonene ble lagt bort er demonstrert på bildet under). Likevel er det interessant hvordan telefonen fort kan bli et symbol for utenforskap og ekskludering uten at det er ment slik. Samtidig kan telefonen være et symbol for inkludering og fellesskap.

Foto: Privat

Offline-dagen var som nevnt avslappende og effektiv. Det var deilig å ikke være tilgjengelig. Jeg er ikke så avhengig av internett som jeg trodde. Så klart bruker jeg internett på en daglig basis – men det er ingen avhengighet. Det var heller ikke en like stor utfordring å være offline som jeg trodde, ikke når det bare var 1 dag. Hadde det vært snakk om 1 måned uten internett, ville det vært langt verre ettersom vi lever i et digitalisert samfunn.

Alt i alt synes jeg dagen gikk over all forventing, og jeg ble mye mer bevisst på hvor mye jeg er på nett samt hvordan jeg kan prøve å begrense hvor mye jeg er "på". (Bildet under illustrerer min følelse)

Foto: Privat

Kilder: Schiefloe, M. Per. (2011). Mennesker og samfunn - Innføring i sosiologisk forståelse. Bergen: Fagbokforlaget.

Scott, Susie. (2009) Making Sense of Everyday Life. Cambridge: Polity Press.