top of page

Den nye "trenden".

  • Anastasia Svenningdal
  • 13. okt. 2016
  • 3 min lesing

Tegning: Hanne Sigbjørnsen Noe som har interessert meg ganske lenge er behovet for skjønnhetsoperasjoner og mindre inngrep uten operasjoner, som for eksempel innsprøytning i lepper og ansikt. Det jeg finner interessant er: hvorfor gjør mennesker det, og hvorfor har det blitt en så stor økning i slike inngrep? Man leser stadig mer om at klinikkene har lengre og lengre ventekøer og ser flere bilder av opererte kjendiser. Begynner vi å få et usunt ideal i samfunnet? Samtidig tenker jeg at idealer alltid har eksistert. Uansett århundre, kultur eller land har både damer og menn flottet seg og prøvd å ligne på akkurat det som har vært populært på den tiden. Kan media være et viktig nøkkelbegrep i denne debatten? Hva påvirker oss? Hvem definerer skjønnhet og ideal? Etter et lite søk på internett fikk jeg opp hundrevis av klinikker som kun ligger et steinkast fra der jeg bor og som tar en fin pris for forskjellige justeringer og inngrep. Så fort jeg logger meg på Instagram, Facebook og den slags mobilapplikasjoner renner det inn bilder av vakre skapninger som gir meg en dårlig selvfølelse. Samtidig holder jeg meg rasjonell og forstår at jeg fikk den kroppen og prøver å leve med den. Så tenker jeg på for eksempel bloggere eller kjendiser, som konstant blir eksponert for kritikk og kommentarer på utseendet sitt. Hva skjer med et menneske når en daglig får kommentarer på at nesen er for stor eller at det er ekstra kjøtt på kroppen? Jeg tror det kan være en trigger for mange til å gjøre noen forandringer med sitt utseende. Etter å ha tenkt på dette en stund kom jeg frem til at det er mange faktorer som kan påvirke valg som dette. Alt fra yrke til omgangskrets. Jeg personlig har flere omgangskretser, i noen er jeg involvert mer enn andre. Den ene omgangskretsen som jeg kun møter et par ganger i året på grunn av avstand, har en helt annen oppfatning om slike justeringer man kan gjøre med utseendet sitt. Ofte hører jeg at; "jeg fikk så mye bedre selvtillit av å få større lepper, og det er jo heller ikke uvanlig". I dagens samfunn har det blitt normalisert. Det er helt innenfor og greit å forstørre litt her og der eller minske litt rundt livet. De fleste gjør jo det, bare sjekk ut sosiale medier! De fremste bloggere som er en fungerende rollemodell for mange lesere er ofte operert både her og der. Men hvorfor blir det en økning av dette tilbudet? Samfunnet har forandret seg. Vi har en bedre økonomi, vi har tilgang til det meste og ikke minst internett som gir oss informasjon daglig. Ikke bare viktige nyheter, men alt fra markedsføring, moteblader og blogger. Vi kan konstant følge med på livet til kjendisene vi liker gjennom sosiale medier. Kjendisene som mange ser opp til, med deres fantastiske utseende, er et ideal for mange. Hvor mange av dem har et naturlig utseende? Det kan nok telles på en hånd. Ta et eksempelet fra vennegjengen min. Etter at den første tok Restylane i leppene gjorde det også enklere for andre å gjøre det. Det ble rett og slett greit og ikke fremmed lenger. Desto mer vi er eksponerer oss selv i media og leser alle slags moteblader, kan terskelen vår bli ganske lav og valgene vi velger å ta bli mye enklere å rettferdiggjøre. Terskelteori og normalisering kan være en forklaring på denne trenden. Terskelteori sier at mennesker har ulik terskel for å gjøre en handling. Det vil si at hvis man deler opp i, for eksempel en terskel fra 0 til 5, vil mennesker fordele seg over denne skalaen avhengig av hvor mye hjelp man trenger av andre mennesker for å ta avgjørelser. Så hvis det er en som tar fylling i leppene, vil person med terskelteori 1 mer sannsynlig gjøre det mens person med terskelteori 5 vil avvente. Etter flere timer med research innser jeg at de fleste prøver å vise en polert fasade. Mange ønsker å kontant være en bedre utgave av seg selv, for evig i front-stage. For man kan aldri bli helt perfekt, bare se på de pene menneskene på internett. Kun en natt under kniven og et par sprøytespisser, så er jeg der. Men hvem har egentlig definisjonsmakten når det kommer til min selvpresentasjon og mitt ideal? Det er et spørsmål som nesten er umulig å besvare. For igjen, mange faktorer er involvert og løsningen ligger kun i selvet. Kilder: Goffman, Erving (1959) The Presentation of Self in Everyday Life. Scott, Susie (2009) Making sence of everyday life Granovetter, Mark (1978) Threshold Models of Collective Behavior

 
 
 

Comentarios


bottom of page