Feminisme

Bak feminisme ligger en lang og brutal kamp, og ordet i seg selv symboliserer ikke lenger bare en internasjonal bevegelse, men også et stort fagfelt innenfor sosialstudier med tilhørende teorier og forskning. Ikke minst kan det ses på som en subkultur som binder sammen et felles mål. Det kan være litt problematisk på noen måter å se på feminisme som en subkultur, med tanke på de enorme forskjellene som finnes innenfor feltet. Det rangerer fra de radikale feministene til de liberale feministene, som står som to motpoler. De radikale feministene, som også omtales som "feminazi", har bidratt til en svartmaling av ordet feminist, og hva det innebærer å være feminist for mange. Ved voldelige demonstrasjoner, diskriminering av menn og utagerende oppførsel har feminaziene bidratt til en økt resistans mot den feministiske bevegelsen. For å sette det helt på spissen kan man (med god grunn) trekke paralleller mellom feminazi og "mannegruppa Ottar". Tross deres totalt ulike representasjon, forekommer det en diskriminering av det motsatte kjønn fra begge parter. Der mannegruppa Ottar diskriminerer kvinner, diskriminerer feminazi menn.

Det er trist at flere kvinner i vårt samfunn ikke identifiserer seg som feminister, fordi det har blitt et relativt stygt og negativt ord. For ofte blir feminisme satt som et synonym for mannehat. Feminisme har blitt et så ukomfortabelt ord da kvinner blir sett på som for sterke, for aggressive, lite attraktive og anti-mann (Watson, 2014). Hvorfor er dette ordet så ukomfortabelt når meningen bak det er stikk motsatt? Feminismen streber etter lik lønn, kvinners involvering i politikk regionalt-, nasjonalt- og internasjonalt, retten til å ta avgjørelser for sin egen kropp, og motta lik respekt som menn, for å nevne noen få. I 2016 har ikke ett eneste land i verden oppnådd full likestilling, og jeg tror det har en sammenheng med at kun halve populasjonen har vært involvert i denne diskusjonen (FN, 2014). Vi trenger at alle er involverte.

Bilde 1

Som ung og stolt feminist synes jeg det er viktig at det har startet en forandring innenfor feltet feminisme gjennom for eksempel HeForShe-kampanjen gjennom De Forente Nasjoner. Vi trenger desperat å inkludere alle for å se en større forandring. Feminisme, av definisjon, er troen på at menn og kvinner skal ha like rettigheter og muligheter, det er teorien om politisk, kulturell, sosial og økonomisk likhet mellom kjønnene (FN, 2014). Når jeg snakker om å inkludere alle, snakker jeg altså om gutter og menn. De må tørre å bli med, for det handler om dem også.

Så, feminisme er ikke bare for kvinner, men også for menn. Likevel har feminisme også blitt synonymt med såkalte "kvinneproblemer". Etter min mening står feminisme for begge kjønn, i kampen for likhet. Vi snakker ofte om kvinners problemer og vanskeligheter i verden, men hva med mennene våre? For en mann er det ikke sosialt akseptert å vise følelser, mens det er forventet av en kvinne. Mødre blir mer verdsatt av samfunnet enn fedre – noe jeg synes er merkelig ettersom jeg aldri hadde vært den personen jeg er i dag uten påvirkningen fra begge mine foreldre.

Det er ikke godtatt for en gutt å leke med dokker, men vi gir dokker til jenter fra de er 3 år gamle. Hvorfor skal gutter like blå og jenter like rosa? Jeg har aldri vært en spesielt fan av rosa, min favorittfarge har vært blå siden jeg var 5 år gammel. Alle disse spørsmålene relaterer til de ulike sosiale forventningene som rettes mot kjønn, og problemene rundt maskulinitet og femininitet.

Her kan man knytte det videre til det sosiologiske begrepet kjønnsroller, som betyr ”systematisk ulike forventninger til kvinner og menn med hensyn til atferd og holdninger” (Scheifloe 2011: 508). I det engelske språket skilles det mellom kjønn med to ord: ”gender” og ”sex”. Feminister fokuserer ofte på de ”gender”-baserte problemene. For å forklare forskjellen på de to ordene, kan man si at ”sex” er de biologiske forskjellene mellom mann og kvinne – man blir født som et biologisk kjønn (Lee-Koo 2007). ”Gender” på den andre siden er de sosialkonstruerte forventningene mot det maskuline og feminine – altså mot kjønnene (Lee-Koo 2007). Feministiske forskere snakker ofte om å se verden gjennom en ”gendered lens” – det betyr at vi legger til kjønnsstereotyper og forventninger for å se spørsmål, forskning og problemer som møter verden (Lee-koo, 2007). For ofte kan vi miste viktige løsninger fordi man ser bort i fra ”gender” som en faktor.

Feminister har ofte en tendens til å fokuserer en hel del på kvinner og stereotyper mot kvinner, mens menn også er fengslet av disse stereotypene som demonstrert tidligere i dette innlegget. Selv om menn ofte er fengslet av stereotyper, så vil jeg hevde at undertrykkelsen og objektifiseringen kvinner møter er til dels verre. Kvinner blir ofte behandlet som objekter og vi er på noen måter lært å oppføre oss som det. I ”Throwing like a girl” forklares det at kvinner er i en konstant kamp der de ikke stoler på kroppens kapabilitet til å delta i aktiviteter på grunn av deres inntrykk av å være et objekt (Young, 1990). Videre skriver Young at kvinner opplever kroppen som en byrde, ved at vi tar opp unødvendig plass (1990). Det belyses at kvinner har lært dette fra tidlig alder, da jenter er forventet å ta mindre plass enn det motsatte kjønn (Young, 1990). Her vil jeg trekke paralleller til Simone De Beauvoir som i sine kjønnsstudier forklarer kvinnen som ”den andre” (1995). Det påpekes her at menn er ”den ene” mens kvinner er en meningsløs motsetning – den andre (1995). Det som er spesielt interessant ved Beauvoirs teori, er hvordan maskulinitet blir sett på som normen i hvordan man skal oppføre seg, og feminitet som avvikende oppførsel.

Bilde 2

HeForShe-kampanjen gjennom FN har vært et stort steg for å engasjere gutter og menn, noe jeg syns er positivt for den feministiske bevegelsen ved at den blir mer inkluderende og åpen. Hvis man ikke liker ordet feminisme på grunn av negative assosiasjoner, så må man huske at det ikke er ordet som betyr noe, men handlingene og meningen bak. Selv om feministbevegelsen har kommet langt på vei, må vi ikke slutte å strebe etter like rettigheter. Det er fortsatt viktig å reflektere, opplyse og bry seg om denne saken – for den berører oss alle.

Som Emma Watson så fint sa i sin tale: ”If not me, who? If not now, when?” (2014).

Kilder:

Beavoir, Simone De (1949) Det annet kjønn. Oversatt av Rønnaug Eliassen og Atle Kittang, 1996. Oslo: De norske bokklubbene.

Lee-Koo, K (2007) ‘Feminism’ in R, Devetak. A, Burke and J, George (eds) An introduction to International Relations: Cambridge: 75-85

United Nations (UN) Women Solidarity Movement for Gender Equality (2014) HeForShe available at: http://az668017.vo.msecnd.net/sitestorage/dist/content/uploads/2014/08/HeForShe_ActionKit_English.pdf

Watson, E (2014) ‘Emma Watson at the HeForShe-campaign 2014 – official UN video’ published by: United Nations. Available at: https://www.youtube.com/watch?v=gkjW9PZBRfk

Young, I.M (1990) Throwing Like a Girl: And Other Essays in Feminist Philosophy and Social Theory. Indiana University Press.

Bilder:

Bilde 1 hentet 4.10.2016 fra https://www.theodysseyonline.com/feminist-and-love-men

Bilde 2 hentet 4.10.2016 fra http://www.huffingtonpost.com/janelle-ann-mccarthy/feminism-exposed_b_6781340.html