Småbarnsfedre - en subkultur?

Et tema som fascinerer meg er småbarnsfedre. Vi hører om og observerer stadig hverdagen til småbarnsmødre: det kryr av mammablogger som et resultat av en egen bloggkultur der mødre deler sin hverdag, sine erfaringer og ikke minst bilder. Dette gjerne i form av en idyllisk fremstilling av hvordan livet som småbarnsmor er. Men hva med småbarnsfedre? Joda, pappablogger fins de òg (eksempelvis bloggen "Pappahjerte"), men vi kan alle være enige i at det ikke i gjennomsnitt er fedre som dominerer innenfor blogg- og sosiale medier-kulturen. Hvor befinner de seg? Hva gjør de? Hva tenker de? Eksisterer de i en egen subkultur vi ikke vet noen ting om? Hvorfor er det så lett å få informasjon om livet til en småbarnsmor, men ikke en småbarnsfar?

Store norske leksikon definerer subkultur som en kultur som er en avart av en annen og videre utbredt kultur, altså en underkultur. Når jeg snakker om småbarnsfedre som en subkultur, mener jeg dette i lys av foreldrekulturen, der mødre på mange måter dominerer og derfor er mer utbredt. Ikke bare er det småbarnsmødre som dominerer innen bloggverdenen. Innen reklamebransjen på babyprodukter blir barn sjeldent relatert og assosiert med menn. Dette kan man selv finne ved å eksempelvis google "baby products" på google. Selv så jeg dette og la veldig merke til det da jeg var innom en klesbutikk for småbarn. Alle bildene på produktene jeg så, var avbildet av kvinner og barn. Aldri menn og barn.

(Bilde hentet fra popsugar.com)

De tradisjonelle kjønnsrollene med den hjemmeværende mor og den arbeidende far har gått gjennom store endringer de siste tiårene, spesielt etter innføringen av fedrekvoten som lot fedre ta foreldrepermisjon. I dag har fedrekvoten en varighet på 10 uker.

Tar fedre i bruk fedrekvoten? La oss se på litt forskning:

I boka Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten ble det utført kvantitativ forskning på antall fedre som tok i bruk fedrekvoten i perioden fra da den ble innført i 1993 til 2007, samt permisjonens lengde. Forskningen viste at andelen fedre som tok mer enn én måned økte fra 4 prosent (for de som fikk barn før kvoten ble innført) til 25 prosent blant dem som fikk barn senere. Blant fedre som fikk barn tidlig på 2000-tallet tok 86 prosent permisjon. Altså har prosentandelen for fedre som tar permisjon økt parallelt med innføringen av fedrekvoten. I perioden 1976 til 1992 lå prosentandelen for fedre som ikke tok noen form for permisjon da de fikk barn på 85 prosent. I perioden 1993 til 2007 lå prosentandelen for ingen permisjon hos fedre på 29 prosent, mens fedre som tok en måned permisjon lå på 46 prosent. I samme tidsperiode lå prosentandelen av fedre som tok i bruk 2 måneder på 11 prosent, og prosentandelen som tok permisjon i 3 måneder eller lenger lå på 14 prosent.

Forfatterne bak boken, Berit Brandth og Elin Kvande, belyser hvordan innføringen av fedrekvoten har bidratt til at fedrepermisjonen har endret seg fra å være et unntaksfenomen til å bli normalpraksis. Men sammenlignet med mødre tar fortsatt fedre betraktelig kortere permisjon. Fedre i topplederposisjoner er de som tar ut minst permisjon, i snitt under en måned. Det er innen slike stillinger i arbeidslivet forskjellen mellom fedre og mødre er størst: mødre i tilsvarende topplederposisjoner tar sju ganger mer permisjon enn fedre.

Til tross for at fedrepermisjonen er normalpraksis i dagens likestillings-Norge, fins det fortsatt vesentlige forskjeller. Vi ser fortsatt større tendenser til karrierefokuserte fedre enn karrierefokuserte mødre, til tross for idéen om “idealfaren” som i dag er “den tilstedeværende far”.

(Bilde hentet fra aftenposten.no)

Fedrepermisjon er kanskje en normalpraksis i dag, men jeg får fremdeles inntrykk av at det er mor som har “hovedansvaret” for barna. Spesielt etter skilsmisse eller samlivsbrudd er det fedrene som sitter igjen som tapere når det kommer til hovedomsorg for barna, og mange fedre ikke bare føler seg, men blir sett på som “forelder nr 2”.

"Systemet tar utgangspunkt i at mor har den særlige kontakten med barna og har hovedansvaret for barn og hjem mens far er ute og jakter. Jeg måtte hele tida bevise at jeg var en tilstrekkelig god far. For mors del er dette en presumpsjon". Dette uttaler en far intervjuet av Dagbladet, som måtte kjempe for å ikke bli en "hver onsdag og annenhver helg"-pappa. Dette er én av mange saker som omhandler det å ha omsorg for egne barn.

"Det likestillingspolitiske spørsmålet er: Hva slags systemer ønsker vi at det skal være mulig for fedre å velge innenfor? Det ligger en ubearbeidet diskusjon her, om hva slags forelderskap vi skal akseptere."

"Jeg vil kritisere at kulturen vår gjør det mulig for fedre å koble seg av og avvikle forholdet til barnet. Denne muligheten kommer som en følge av fedres tradisjonelle forsørgeransvar og oppgaver i arbeidslivet. Det at idéen om forsørgerfaren fortsatt er tilgjengelig som script for farskap gjør at det er mulig i løpet av få år gå fra å ha hovedomsorg for barnet sitt til å kutte kontakten."

Disse utsagnene fra forskning.no sin artikkel "Ulike rammer for mor og far" er få av mange gode spørsmål en kan stille seg. Grovt sett velger norske fedre mellom 0 og 50 prosent av fullt samvær med barna etter et samlivsbrudd. Mødre får mellom 50 og 100 prosent av tiden i fordeling av samvær.

Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at blant barn som bor med én av foreldrene, er det langt mer vanlig å bo med mor enn med far, og i alt bor 20 prosent av barna med mor og 4 prosent med far. Men de siste ti årene har dette endret seg: en økning har skjedd, der andelen barn som bor med far har økt og andelen som bor med mor har fått en nedgang.

Politiske spørsmål rundt rollen til småbarnsfedre ligger i folks holdninger. Synes vi synd på far som må hente i barnehagen, legitimerer vi holdninger rundt det at fedre egentlig ikke har noe særlig å gjøre i rollen som en omsorgsfull og tilstedeværende forelder, at de ikke kan gjøre en like god, eller bedre, jobb som mor. For det er da ikke sant?

Jeg ønsker å lese mer om livet til småbarnsfedre, hva de opplever og hva de tenker. Men mest av alt ønsker jeg at den subkulturen småbarnsfedre på en måte befinner seg i blir sett på som en kultur alle foreldre kan kjenne seg igjen i - foreldrekulturen. Barn hører ikke nødvendigvis "først og fremst" hjemme hos mor.

Heldigvis har fedre sakte men sikkert brutt seg gjennom dette glasstaket innen begrensningene for deres foreldreposisjon, som vi blant annet ser på statistikk der stadig flere barn bor med far fremfor mor, og at stadig flere fedre tar foreldrepermisjon.

La oss håpe dette stadig går fremover.

(Bilde hentet fra KK.no)

Kilder:

Brandth, B., Kvande, E. (2013). Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget.

Hansen, A. (2014, 12.03). Som far har du ikke en snøballs sjanse i helvete. Dagbladet. Hentet fra:

http://www.dagbladet.no/2014/03/12/nyheter/innenriks/barn/barnefordeling/politikk/32193862/

Sandnes, H.E. (2010). Ulike rammer for mor og far. Forskning.no. Hentet fra:

http://forskning.no/kjonn-og-samfunn-likestilling-samliv/2009/12/ulike-rammer-mor-og-far

Bertelsen, F. (2009). Vil være mer enn helgepappaer. Forskning.no. Hentet fra:

http://forskning.no/barn-og-ungdom-hus-og-hjem-kjonn-og-samfunn-likestilling/2009/05/vil-vaere-mer-enn-helgepappaer

Statistisk sentralbyrå. (2016, 28.10). Familier og husholdninger, 1. januar 2016. Hentet fra:

http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/familie

Store norske leksikon. (2016, 21.04). Subkultur. Hentet fra:

https://snl.no/subkultur

[Bilde] (2016). Hentet fra:

http://www.popsugar.com/moms/Must-Have-Baby-Gear-25058694

[Bilde] (2016). Hentet fra:

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Frode-Thuen-Hun-synes-synd-pa-mannen-som-ma-sta-ved-grytene-og-hente-i-barnehagen-etter-jobben-603892b.html

[Bilde] (2009). Hentet fra:

http://www.kk.no/livsstil/sm%C3%A5barnsfedre-vil-jobbe-mindre-13151

#Småbarnsfedre #Kjønn #Permisjon #Fedrekvoten